Archive for the ‘ Løping ’ Category

Berlin Marathon

Det skal mye trening til for å fullføre et maratonløp. Kun de mest hardbarkede, veltrente atletene klarer å fullføre den klassiske distansen på 42 kilometer. Maratonløp blir stadig mer populære, særlig de siste to-tre årene – mye på grunn av den raskt voksende trenden til å være sporty og veltrent. Mennesker har fått mer fokus på helse og friluftsliv de siste årene, en fantastisk helomvending etter tjue år med gatekjøkkenmat og elendige råvarer.

Maratonløp i ulike varianter er på fremgang, og Berlin Marathon har blitt ett av de mest populære løpene i Europa. BMW Berlin Marathon, som det heter, ble etablert i 1974, men det er det siste tiåret at løpet har fått komme i søkelyset. Det spesielle med Berlin Marathon er at det foregår nesten utelukkende på flatt territorium med minimale høydeforskjeller, noe som sørger for at mange verdensrekorder blir satt nettopp her. Faktisk så har verdensrekorden blitt satt her to år på rad, sist av Dennis Kipruto Kimetto i september 2014. Kenyaneren løp inn til en fantastisk tid på 2 timer og 2 minutter, et halv minutt raskere enn rekorden som landsmannen Wilsom Kiprotich satte i fjor. Dennis kommer mest sannsynlig til å være favoritt også neste år, når et nytt Berlin Marathon skytes i gang.

Berlin er en utrolig spennende by med noe for alle og enhver – når det er Berlin Marathon samles tusenvis av turister i byen for å beskue en rekke sportsbegivenheter. Noen dager før hovedløpet er det rulleskøyteløp i byen, et noe makabert syn der nesten ti tusen mennesker på rulleskøyter setter av gårde på samme maratondistanse. BMW avholder også et minimaraton for ban på samme tid, i tillegg til at en rekke små og store oppvisninger i ulike sportsgrener foregår i byen. Berlin er ikke helt Berlin under Berlin Marathon. Byen er langt mer fargerik og full av glede når løpet er i gang.

Store løpekonkurranser

Det er spennende å delta i løpekonkurranser, og teste formen mot andre. Det arrangeres mange løp i Norge, av ulik lengde og i ulikt terreng. Det Norske Fjellmaraton arrangeres i fjellheimen ved Beitostølen. Man kan også løpe halvmaraton fra Valdresflya og ned. Midnight sun maraton arrangeres om kvelden, og nettopp derfor er det mange utlendinger som kommer for å delta. Lofoten maraton, Trondheim maraton og Oslo maraton er også fine utfordringer å bryne seg på.

På nettsiden Kondis.no kan man finne en oversikt over kommende løpekonkurranser. Løpsloggen har også en lignende oversikt. Besseggenløpet og Storehesten Opp er andre populært løp. Andre kjente løp er Vassfjellet Rundt, Nordmarkstraveren, Trysilrypa, Birkebeinerløpet og Stoltzekleiven opp, som er verdens bratteste løp. Dette løpet arrangeres i Bergen, og utøverne skal ta seg opp rundt 800 trappetrinn. Belønningen er en fantastisk utsikt, og følelsen av å ha lykkes i det tradisjonsrike løpet.

Løping i friidrett

Løping er en gammel konkurranseform. Barn starter gjerne tidlig med å løpe om kapp med vennene, og mange satser på løping som en karriere. Løpekonkurranser kan være enkeltstående begivenheter, men under store stevner klassifiseres løping som regel under friidrett. Det konkurreres i mange ulike distanser i friidrett, alt fra 100 meter til 10 000 meter.

Løpekonkurransene kan være med eller uten hekker og hindre. Distansene 60 meter, 100 meter, 200 meter og 400 meter kalles sprintøvelser. Distansene 800 meter, 1500 meter og 3000 meter kalles mellomdistanse. Av og til løpes det en engelsk mil i stedet for 1500 meter. Distansene 5000 meter og 10 000 meter kalles langdistanse. I tillegg løpes det stafett over fire ganger 100 meter, og fire ganger 400 meter.

De korteste hinderløpene er 80 meter hekk, men det er mest vanlig å konkurrere i 100 meter hekk og 110 meter hekk. Det løpes også 400 meter hekk og 3000 meter hinderløp, i tillegg til stafetter i hekk. Noen av utøverne spesialiserer seg på en eller to distanser, mens andre deltar i mangekamp der de konkurrerer innen mange grener, inkludert løping. Mangekamp kan enten bestå av fem, sju eller ti øvelser, der minst to av øvelsene er løpsøvelser. I femkamp løper man 60 meter hekk og 800 meter. I sjukamp løpes det 100 meter hekk, samt 200 meter og 800 meter. Sjukamp er tradisjonelt en øvelse for kvinner. Mennene konkurrerer i tikamp, der løpsøvelsene er 100 meter, 400 meter, 1500 meter og 110 meter hekk.

Friidretts-VM 2015

Friidrett er en variert idrettsgren. Det konkurreres innen både løpeøvelser, kasteøvelser og hopp. En av årsakene til at friidrett er så populært, er at det alltid skjer noe på stadion. Publikum setter også pris på variasjonen i øvelsene. Derfor trekker friidrett mange folk både til stadion og til TV-skjermene.

VM i friidrett 2015 skal arrangeres i Beijing. Norge har flere gode utøvere som antakelig kommer til å delta i konkurransene, blant annet flere gode løpere. Ida Marcussen er en av våre beste mangekamputøvere. Henrik Ingebrigtsen løper 1500 meter, og kan være aktuell for VM. Jaysuma Saidy Ndure løper både 100 meter og 200 meter. Ezinne Okparaebo er vår beste 100 meterløper på kvinnesiden, mens Ingvill Måkestad Bovim er vår beste kvinne på 1500 meter. Christina Vukicevic er Norges beste hekkeløper og Karoline Bjerkeli Grøvdal er vår beste kvinne på 3000 meter hinder. Ingen av disse utøverne er tatt ut til VM i 2015 ennå, men de deltar alle i årets EM i friidrett, der de har muligheten til å vise seg fram.

Betway pleier ofte å følge friidrettskonkurranser, og legge ut odds innen de fleste grenene, spesielt ulike løpekonkurranser, da disse alltid pleier å være spennende å se på og oddse på. Aktuelle løpere, som Warren Wein, Kirani James, David Rudisha og Ronald Kwemoi, har ofte lave odds foran løpekonkurranser. De norske utøverne har som regel høyere odds, og anses ikke som favoritter, men mye kan skje under et løp. Plutselig kan en uventet person slå til og overraske alle.

Selv om Norge ikke er kjent som en løpernasjon, har Norge hatt mange gode løpere gjennom årene. Grete Waitz og Ingrid Kristiansen gjorde det svært godt i sin aktive karriere, og prestasjonene deres inspirerer fortsatt unge norske utøvere. Vebjørn Rodal imponerte stort da han vant olympisk gull på 800 meter i Atlanta i 1996. Han satte olympisk rekord under løpet, en rekord som ble stående til 2012.

Trening foran en større løpekonkurranse

Det er morsomt å løpe bare for treningens skyld, men det er enda morsommere å trene med et bestemt mål for øyet. Mange trener til løpekonkurranser. Man trenger ikke å trene til et maratonløp, for det finnes mange typer løpekonkurranser, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Flere steder i landet arrangeres det lokale løp, der man for eksempel løper rundt et vann i nærområdet. Stafetter er også populære arrangementer. I tillegg har det blitt populært med motbakkeløp, og der trenger man i hvert fall god kondisjon.

Når man skal trene til en bestemt konkurranse, gjelder det å trene opp formen gradvis. Man bør også trene i terreng som ligner på terrenget der løpet skal foregå. Dersom det skal løpes på asfalt, bør man trene på asfalt. Dersom det skal løpes et motbakkeløp, bør man trene på dette. Ideelt sett bør man trene i den aktuelle ruten der løpet går, slik at man er kjent med løypen og vet hvor det eventuelt kan bli problemer. Hvis man ikke har mulighet til å trene i løypen der konkurransen skal gå, bør man finne et område som ligner.

Mental trening er også viktig før en løpekonkurranse, for ofte er det på det mentale området mange sliter mest. De klarer ikke å presse seg selv og gi det ytterste selv når det gjør vondt. Dette kan man trene på gjennom å presse seg selv ekstra hardt mot slutten av hver treningsøkt. Hvis man tvinger seg selv til å løpe litt lenger enn man tror man orker, trener man opp den mentale styrken til å gjennomføre et løp.

Løping – en bra treningsform

Løping har vist seg å ha svært god effekt på helsen. Selv ti minutters løping hver dag kan styrke hjertet og redusere risikoen for hjertesykdommer. Løping virker på kondisjonen, og det er med på å senke hvilepulsen og øke forbrenningen. Alt dette hjelper kroppen. Lav hvilepuls kan også føre til lavere blodtrykk, så løpingen trener mye mer enn bare føttene.

Det er viktig å bruke skikkelige sko når man løper, slik at man unngår belastningsskader. Skader kan føre til langvarig ubehag, derfor er det bedre å forebygge skadene enn å prøve å helbrede dem i ettertid. Gode løpesko er den beste investeringen når man skal komme i bedre form.