Løping i friidrett

Løping er en gammel konkurranseform. Barn starter gjerne tidlig med å løpe om kapp med vennene, og mange satser på løping som en karriere. Løpekonkurranser kan være enkeltstående begivenheter, men under store stevner klassifiseres løping som regel under friidrett. Det konkurreres i mange ulike distanser i friidrett, alt fra 100 meter til 10 000 meter.

Løpekonkurransene kan være med eller uten hekker og hindre. Distansene 60 meter, 100 meter, 200 meter og 400 meter kalles sprintøvelser. Distansene 800 meter, 1500 meter og 3000 meter kalles mellomdistanse. Av og til løpes det en engelsk mil i stedet for 1500 meter. Distansene 5000 meter og 10 000 meter kalles langdistanse. I tillegg løpes det stafett over fire ganger 100 meter, og fire ganger 400 meter.

De korteste hinderløpene er 80 meter hekk, men det er mest vanlig å konkurrere i 100 meter hekk og 110 meter hekk. Det løpes også 400 meter hekk og 3000 meter hinderløp, i tillegg til stafetter i hekk. Noen av utøverne spesialiserer seg på en eller to distanser, mens andre deltar i mangekamp der de konkurrerer innen mange grener, inkludert løping. Mangekamp kan enten bestå av fem, sju eller ti øvelser, der minst to av øvelsene er løpsøvelser. I femkamp løper man 60 meter hekk og 800 meter. I sjukamp løpes det 100 meter hekk, samt 200 meter og 800 meter. Sjukamp er tradisjonelt en øvelse for kvinner. Mennene konkurrerer i tikamp, der løpsøvelsene er 100 meter, 400 meter, 1500 meter og 110 meter hekk.